Letting Go of It All

Denne uken var jeg se en episode av TV-programmet «In Treatment» som en terapeut snakker til sine klienter og også må håndtere problemer med partneren sin. Hva programmet som er illustrert er hvordan mennesker henge på ting, og hvor mye lidelse skjer som et resultat.

Hvor mye du klamre seg til:

• Eiendeler?
• Ideer?
• Emosjonelle problemer?
• Du følelse av betydning?
• Tro?

Testen av hvor mye du er koblet til disse tingene er hvor mye lidelse man går gjennom når noen av disse tingene går eller endre drastisk. Hva føler du når:

• Din favoritt CD pauser?
• Du ikke at eksamen som du var sikker på at du hadde gått?
• Du mister troen på Gud?
• Du mister jobben din?
• Partneren forlater deg?

Denne morgenen tok jeg hunden min på tur i et felt. Hans favoritt spillet er å jage sin ball som er festet til en liten tau. Når han henter det tilbake til meg holde i tauet og slepebåten ballen. Han slepebåter tilbake, ta tak i ballen fast i munnen. Hvis jeg bare slapp tauet og la ham å ha ballen, venter han så for et par sekunder før slippe ballen på føttene mine, klar for meg å kaste for en ny runde av dette spillet. Etter noen minutter vi forlater feltet, og han så har ingen interesse i ballen, som noen minutter siden han holdt på så hardt.

På et tidspunkt under turen jeg merket at jeg følte meg litt flatt eller ned. Det syntes å være noen grunn, ingen årsak til dette, og ingen var jeg gidder å undersøke årsaken. Jeg var klar over at følelsen var som en liten krusning på overflaten av sinnet mitt. Da jeg så under overflaten var det en vidstrakthet uberørt av ned følelser. Så dette, igjen følelsen.

Når du får fanget opp i dine følelser og tanker, er det lett å overse hvor uviktig de virkelig er. Alle mennesker med følelsesmessige problemer vises på TV-skjermen trengte å gjøre var å stoppe og kikke under overflaten i deres sinn, se tomhet, den enhet som er der, og ved å gjøre det, bare la gå. Men, selvfølgelig, for noe grunn du liker å klamre seg til, henge på til det hele.

I den ikke-dualitet perspektiv, ser enhet og ikke-atskillelse er ikke slutten på historien. Det er fortsatt en reise for å ta. For meg, som reisen blir mer og mer om å være tilstede på hva som skjer i min bevissthet, og la ting komme og gå. Ofte jeg tar meg selv klamrer seg til ballen i mine tanker. Jeg la alt bare være. Det er ingen som ønsker å endre noe eller ønsker noe å gå bort. Bare lov vitne min sinnstilstand betyr at tanker fordamper alt av seg selv uten efort av meg.